Wordfeud

Jepp, jeg er hekta. Synes det er et fascinerende spill, samtidig som jeg kan spille det akkurat så ofte som jeg gidder eller har tid til. Jeg er absolutt ingen mester i spillet, men jeg liker det der å pusle sammen bokstaver til ord. Ord som kanskje blir pussige, men som blir godtatt og gir poeng. Ikke minst, så lærer jeg nye ord også.

Faktisk så gir spillet meg noen ganger flashbacks til de gangene jeg har gitt elevene mine hauger med bokstavbrikker og bedt dem om å lage ord. Noen lager lange ord, noen lager to-lydsord. Da sitter de og leser lyd for lyd. Noen høyt, andre kan du nesten lese på munnen hva de forsøker å stave. Jeg har gjort slik med elever som en del av leseopplæringen. På denne måten får de lest, skrevet og kanskje utvidet vokabularet. Nå merker jeg at det er rett før leseveilederen i meg slår inn, så før vi får en lang pedagogisk utgreiing, går jeg tilbake til Wordfeud ;-)

Enkelte motstandere liker å pusle lange ord som er lette å pusle videre på. Andre ganger ender vi opp med en stor bokstavmasse på grunn av mange korte ord. Begge deler er utfordrende, og begge deler er gøy på hver sin måte. Noen motstandere kjenner jeg godt, andre motstandere er tilfeldige som jeg sper på med når vennene mine er opptatt med andre ting enn wordfeud.

Når det gjelder rettskriving, synes jeg wordfeud byr på uante utfordringer. Det er mange ord som jeg ville gitt mine egne elever feil på, men som wordfeud faktisk godkjenner. Endelser som norsklæreren i meg fråder av irritasjon over, men som wordfeud synes er helt greit. Det får meg til å tenke over ord og endelser på en helt annen måte. Grammatikk er på en måte gøy igjen. I tillegg har jeg langt oftere måttet tenke over hva som er dialektord og hva som er bokmålsord.

Jeg merker også at det er ikke bare norskkunnskapene mine jeg får prøvd litt. I tillegg blir det mye hoderegning. Man sitter jo og prøver bokstaver både her og der og adderer i hodet. Det gjelder å treffe på de rette stedene med de rette brikkene. Noen ganger har en flaks, andre ganger ikke.

I dag startet jeg dagen med å begynne et nytt spill mot en ukjent motstander. Det første ordet gav meg ny personlig rekord. ((4*3)+1+1+4+2+1)*3*3. I grunnen en helt grei sum. Kan leve en stund på den. ;-)

Meg på hjemmebane

Ufo’er og sånn

Jeg ser ufo’er overalt for tida. Ikke slike utenomjordiske, altså, men uferdige objekter. Til tider er jeg rett og slett superflink med å lage meg ufo’er. Noe skal man liksom være flink til også ;-)

Jeg holder på med strømper til mannen. Kanskje greit å bli ferdige med dem før vinteren er over. Men til mitt forsvar begynte jeg på dem forrige uke.

Et blått teppe har vært på pinnene siden i sommer. Teppet skal være på hytta. Egentlig var det meningen at jeg skulle strikke på det på hytta også. Det var bare så fristende å dra det med meg hjem. Derfor har det blitt et evighetsvarende innimellom-arbeid. Blir sikkert ferdig en gang, men haster ikke.

Rett før jul var jeg innom garnbutikken og kom over et fristende garn. På noen timer tidligere i uka ble det et skjerf av det ene nøstet. Har også begynt på et annet skjerf, og det blir muligens plutselig ferdig.

På lørdag fant jeg ut at det var på tide å begynne å brodere på bunad til eldstejenta. Kjøpte inn garn og stoff og broderte nesten ferdig lua. Dette syarbeidet kommer til å pågå ei stund, og det er det som skal prioriteres høyest framover. Merker bare at jeg blir fort lei, og må holde på med andre ting sånn innimellom. Dessuten påstår synet mitt at det er litt mørkt i stua enkelte kvelder.

Jeg har helt sikkert flere prosjekter liggende dersom jeg kikker litt etter i poser og kasser. Dessuten har jeg et stort garnlager som ønsker å bli brukt av. Jeg er bare flink til å finne på prosjekter som ikke innbefatter garn som allerede finnes i samlingen.

Egentlig har jeg mange prosjekter som er ferdige og som aldri har nådd bloggen. Målet for de neste dagene er at disse skal nå bloggen. Sånn innimellom bunadbrodering, skjerfstrikking, teppestrikking, sokkestrikking og…. eh, ja. Jeg fant akkurat fram oppskrift på et sjal med englemasker. Og så har jeg den lueoppskrifta jeg ville teste. Og vottene i pjoneteknikk….

Tror jeg har litt å henge fingrene i, jeg. Best å få dem løs fra tastaturet før det er for sent ;-)

Håndarbeid

Stjernestyring

I det jeg setter høyre fot foran venstre fot
hever jeg blikket
og kikker opp
mot Karlsvogna.
Ser på stjernene
som danner stjernevogn.
Der de henger på himmelen
og lyser ned.
Så trygge og gode.
Viser meg vei.
Det er da jeg blir klar over det.
Jeg styrer etter stjernene på tolvte året.

Lek med ord

Julekalender 2011 – Luke 8

Et tynt snølag har lagt seg over isbelagt natur og fører meg omsider inn i julestemningens rike. Etter uker med regn og blåst, lyser snøen opp og er svært så velkommen.

I dag er det 8.desember. Som jeg sa til Carpe, syntes jeg at det var en fin dag for meg å ha innlegg i julekalenderen. Det er 8.desember og 8 dager til bursdagen min. Når jeg har bursdag er det 8 dager igjen til julaften. På julaften er det 8-1 dager til Carpes bursdag. Det er rart hvordan tall og datoer fester seg i min verden ;-)

Den kalenderen vi bruker i Norge i dag heter den gregorianske kalenderen. Den ble innført i 1582 av pave Gregor XIII. Hvert år i januar henger vi opp glansede utgaver av kalenderen på kjøkkenveggen og over arbeidspulten. Slik har det vært i mange år. Før papirutgaven av kalendere kom, fantes noe som vi kaller for Primstav.

 

Primstaven var en evigvarende kalender som stammer helt tilbake til ca 1200-tallet. Trolig stammet den fra runekalenderen. Kalenderen var i allmenn bruk til ut på 1700-tallet, og enkelte steder i landet også lenger.

Primstaven var laget av stykke tre med sommerhalvåret på den ene siden (14.april – 14.oktober) og vinter på den andre (15.oktober – 13.april). Hver dag hadde en strek og spesielle merkedager hadde et tegn. Tegnene kunne variere etter hvor i landet primstaven var laget. Hvert tegn fortalte om martyrer eller helgener som skulle huskes på den spesielle dagen. Det var også varseldager som spådde om vær og vind og om avling videre framover året og ofte inn i neste år.

8.desember var også kjent som Maria Unnfangelsesdag eller Vår Frue Ventedør og var gjerne merket av på primstaven med et kronet hode, en bok, fiskenot eller en Maria-figur.  

Den ubesmittede unnfangelse er den romersk-katolske lære at Jomfru Maria fra det øyeblikk hun ble unnfanget (altså før hun ble født), var fri for arvesynd.

Denne dag sa munkene at Maria tok del i sin retning, ellers hadde hun ikke reist til Betlehem. De gamle kalte derfor dagen Vår frue (Marias) ventedør. I følge folketradisjonen kunne gravide be til Maria denne dagen, for å unngå å føde for sent eller for å lette selve fødselen.

8.desember var også dagen for å bake skuebrød til jul. Disse “brødene” var bakt kun av mel og vann, og man skulle ikke spise dem. Skuebrødene var imidlertid rikt dekorerte og ofte formet som et solhjul.

Nå i desember er det knapt et hjem uten adventskalender. I år hadde jeg ikke lyst til å lage en pakkekalender. Jeg har derfor laget en aktivitetskalender til dem. I tillegg har de fått hver sin sjokoladekalender. Det har ikke vært store tingene som har vært i aktivitetskalenderen til nå, men vi har forsøkt å få til koselige ting. Til nå har vi hatt:

  • kveldskos med vafler, pepperkaker og kakao
  • en tur til julemarkedet og pepperkakebyen
  • pynte pepperkakehjerter
  • synge julesanger mens jeg spiller piano til
  • besøke oldemor på aldershjemmet
  • samle kongler i skogen
  • juleverksted
  • hente fram alle englene fra loftet og pynte litt til jul
  • handle julegaver
  • bygge og pynte pepperkakehus

Vi har en luke som vi måtte utsette litt. Det var å spise kveldsmat ute på tur. Den aktiviteten måtte utsettes på grunn av dårlig vær. I dag er det fint vær, men i dag er det andre ting som står på plakaten. Det er visst tida for juleavslutninger og nyåpninger av skoler og annet festivitas :-)

Den dagen vi skulle pynte pepperkakehuset, var yngstejenta invitert i bursdag, samt at det alltid står mye annet på programmet nå i desember. Siden pepperkakehusbygginga måtte gjøres etter bursdagen, gjorde jeg alt klart før hun kom hjem. Nonstop i en skål, melisen var hentet ut fra skapet, steikepanna stod på komfyren med sukker oppi og jeg pakket ut bitene til pepperkakehuset og la dem klar på kjøkkenbenken.

Så dro jeg for å hente minstejenta.

Da jeg kom inn dørene, stusset jeg litt da jeg så bitene til pepperkakehuset. Det var liksom så få der…. For jeg hadde glemt at jeg hadde hund. Hun hadde vært så elskverdig at hun hadde forsynt seg selv med de to endestykkene til pepperkakehuset.

Heldigvis hadde de flere pepperkakehus igjen på butikken og vi fikk bygget ferdig huset. Nå står det i veggseksjonen i god avstand til sulten hundemage.

De neste 16 dagene kommer til å bli fylt av andre koselige aktiviteter. Hunden kommer nok til å delta på opptil flere av dem også.

 

 

 

Uncategorized

Kroko funderer over kjønnsroller…..

Det er i grunnen rart hvordan kjønnsrollene er vanskelige å rokke ved. Greit, enkelte ting kan en naturlig ikke gjøre noe med. Rent biologisk er det jo bare slik at vi er forskjellige.

Men hvorfor er det slik at enkelte oppgaver er mannens og andre ting kvinnens? Hvorfor er det kvinnen som skal handle og lage mat? Eller vaske klær og gulv? Hvorfor er det mannen som skal vaske bilen, klippe plenen og male huset?

Jeg er ikke alltid like glad i slike oppfatninger. Hos oss er det for eksempel ikke jeg som på det jevne gjør innkjøp og lager mat. Det er mannens domene. Hvorfor skal jeg lage middagen når han har både interessen og evnen til det? Jo, klart jeg kan lage mat, men jeg kan gjøre det når jeg har lyst og føler for det. Sånn bortsett fra når han er i Langtvekkistan. Da er jeg jo nødt ;)

Vi var på besøk hos et ektepar som mannen min jobber med i vår. Da mannen min spurte om hvordan de hadde laget det de serverte, henvendte hun seg til meg for å forklare hvordan hun hadde laget det. Hun ble overrasket da hun forstod at jeg ikke hadde den helt store interessen for å vite hva hun hadde brukt, men at mannen min spurte fordi han kunne tenke seg å lage det samme selv.

I grunnen har jeg aldri tenkt så mye over det der kjøkkengreiene, for jeg er tross alt vokst opp med en far som stod for det meste av matinnkjøp og middagslaging. For meg er det bare helt naturlig at det er mannen som står på kjøkkenet.

For noen uker siden hadde vi en montør innom for å oppgradere parabolen vår. Han var overrasket over at parabolabonnementet stod på meg, for slikt pleide jo å stå på mannen i huset….

Når det gjelder bilkjøring, er det oftest mannen som kjører når familien skal på tur. Egentlig idiotisk, når en ser på ulykkesstatistikken. Det er kvinnene som er minst innblandet i ulykker og som da i grunnen burde vært best egnet til å få familien trygt fram. Flinkere til å bruke blinklys har jeg også hørt at kvinner skal være ;-)

Ofte synes jeg at kvinner ender opp med alle disse om igjen-tingene i huset. Skittentøykurva blir aldri tom, oppvaskmaskinen går i ett og hybelkaninfarmen har enda ingen funnet; vi ser bare de rømte eksemplarene. Menn får lov å gjøre ting som synes. De forandrer farge på huset, pusser opp kjellerstua og monterer ikea-møbler.

Nåja. Ikea-møblene monterer nå helst jeg selv, men han kan godt få hjelpe til når møblene blir i største laget. Jeg tar også min del av malearbeidet. Selv om det ikke ser slik ut på huset vårt akkurat nå… Men vi blir ferdige en gang, altså. Må bare ha en sommer med noen lunde brukbart vær ;-)

Hagen er også ofte delt mellom mann og kvinne. Mannen klipper plen og hekk og kvinnen luker og planter. Hos oss er det vel også litt slik, men jeg skylder på en heftig pollenallergi som slår meg helt ut etter litt plenklipp. For ikke å snakke om når jeg klipper hekken. Jeg tror det er mye mer gresspollen i hekken enn i gresset.

Ofte er det også store fordommer i forhold til hvordan en mann eller en kvinne skal oppføre seg. Er hun litt firkantet i formen og litt grov i målet, får hun lett merkelappen mandig. Eller en mann kan få merkelappen femi eller de sier han har litt knekk i håndleddet… Og hva så? Er det ikke greit at ikke alle er like? At ikke alle menn liker fotball og at ikke alle kvinner drar fram strikketøyet ved hver anledning? Og ja, jeg kvapp den gangen jeg kom hjem til foreldrene til kjæresten min og far selv satt i godtstolen med strikketøyet. Men det fikk meg til å alltid undres over hvorfor enkelte ting skal tilhøre mannens eller kvinnens domene.

I grunnen så er jeg glad for at kjønnsrollene har endret seg opp gjennom tidene. Jeg er glad for at jeg kan få lov å gå på jobb. Jeg er glad for at mannen lager middagen og en sjelden gang sveiper over gulvet med støvsugeren. Jeg er glad for at datteren min kan få lov å bli bilmekaniker eller politi. Det er ikke mer enn 52 år siden kvinner fikk lov å utdanne seg på politihøyskolen. Jeg er også glad for at menn tok til vettet for snart 100 år siden og gav kvinner stemmerett.

Det er også godt å vite at kvinner og menn blir lønnet likt for likt arbeid. Men likevel…. Kvinner og menn kan aldri bli helt likestilt. Uansett. For vi er biologisk ikke sidestilt. Og heldigvis for det ;-)

Uncategorized

Det blir aldri rutine

Det regner ute. Regnet pisker mot ruta bak sofaen og det er bare grått og trist. Bjørka står og vifter med grenene som om den forsøker å vinke farvel til noe. Det er nesten så jeg begynner å lure på om den vinker farvel til sommeren og den milde høsten. Om den gruer seg til enda kaldere dager og enda surere vær.

Inne i stua er det kjølig. Nesten kaldt. Jeg vurderer å reise meg og sette opp varmen. Eller kanskje jeg skal finne noen varme sokker og en ekstra innejakke. Men jeg gjør det ikke. Akkurat nå passer det meg å være litt frostig. Det passer liksom litt med tankene mine akkurat nå. Det samme gjør været. Dette gråe og triste.

Det er 18. november i dag. Den dagen pappa gjorde så endelig for meg. Et selvmord er så vanvittig endelig. Vanvittig på en helt utrolig vanvittig måte. Selv om årene går, blir det ikke mindre vanvittig. Det blir bare slik tingenes tilstand er. Det blir ikke borte. Det blir bare kanskje litt mindre vondt. Litt lettere å leve med.

Jeg har kjøpt noe å legge på grava til pappa i dag. Jeg, som nesten aldri går på grava, har tenkt meg ut dit. Andre som går på grava, går på fødselsdager og jul og andre merkedager. Jeg går på dødsdagen. Det er tross alt den dagen som ble bautasteinen som jeg ikke helt kommer forbi. Derfor skal jeg altså trosse været og gå bort på grava i løpet av dagen. Der skal jeg legge ned den engelen som jeg ikke klarte å gå fra på blomsterbutikken her en dagen. Så ble det en gave til pappaen min nå i november likevel.

I mitt indre kommer jeg i løpet av dagen til nok en gang gjennomgå hva som skjedde klokka seks om kvelden. Selv om denne dagen dukker opp hvert eneste år, blir den aldri rutine….

Arven etter pappa

Forslag til luker i aktivitetskalender?

I år har jeg lyst til å lage en aktivitetskalender til ungene. Du vet – en slik desember-kos-kalender.

Vi har stort sett hatt pakkekalendere fulle av all slags dill som bare blir liggende og flyte rundt over alt opp gjennom årene. For det første synes jeg det er stress å løpe rundt og forsøke å finne noenlunde billige og greie ting, og for det andre er det litt trist når det ikke blir tatt i bruk, men blir liggende å slenge. Noen år har jeg forsøkt å finne ting jeg vet ungene behøver eller setter litt mer pris på, som strømpebukser, hårbånd, kinobilletter og juleforestillinger. Da blir det gjerne en dyr kalender…

Nå har ungene i grunnen vokst fra slike dillekalendere. De er 10 og 13 og jeg har lyst på en litt annerledes kalender. Selv om mange av lukene kommer til å bestå av ting vi ville gjort i desember uansett. Bare nå litt mer organisert og planlagt ;-)

Jeg har en del idéer til hva jeg kan fylle en slik aktivitetskalender med, men jeg tviler på at jeg har fantasi til 24 aktiviteter.  Det blir nok også juleforestilling og kinobilletter i en slik kalender, men også kakebaking og adventskos. Men før jeg setter meg ned og forsøker å fylle disse 24 lukene så lurte jeg på om dere hadde forslag til aktiviteter?

Uncategorized

Hverdagsgleder

…er når en kan starte dagen stilt og rolig med å sove frampå.

…er når en kan fortsette dagen med en god frokost, strikketøy og stille hus.

…er når ungene nesten ikke har lekser.

…er når mannen disker opp med egne rådyrkaker fra selvskutt dyr til middag på en helt vanlig hverdag.

….er når en får en dansk varmblods på ridekurset i stedet for en dølahest. Det er nesten som når du får kjøre luksusbil når du er vant med traktor.

…er når svigerfar kommer med halvannen hummer til kveldsmat. Og når eldstejenta og mannen har spist hver sin halve hummer, tar en selv og går løs på resten av hummeren og rensker ben og det som er. Slik at en blir helt imponert over egen evne til å utnytte alt på hummeren. Er jo ingen andre som kan bli imponert, for de har forlatt bordet for en halv time siden og enten gått og lagt seg eller gått ut på tur med hunden.

….er når en kan avslutte kvelden med et glass hvitvin og bare slappe av og kose seg.

…er når en kan gjøre alt dette på en helt vanlig torsdag.

Uncategorized

Tårevått

Det var en av de morgenene. En av de morgenene der du bare har lyst til å ta med deg kameraet og løpe ut for å fange dagen. Dagen startet med tåke og etter hvert skinte sola og gav tåka et trolsk preg.

Men før en kommer seg ut, så må en gjerne titte litt i speilet, en må spise litt og en har en mann som vil på butikken først. Og siden en gjerne vil ha med seg både mann og hund en slik vakker morgen, så venter en til mannen er tilbake fra butikken.

Da var tåka borte. Så det ble ingen tåkebilder på meg. Men det ble tårebilder……

Før jeg var ute av oppkjørselen hadde jeg tatt ganske mange bilder. Og oppdaget det første spindelvevet. Det ble mange spindelvev. De var jo over alt denne morgenen. Alle fulle av dugg og morgensol. Jeg oppdaget fort hvor vanskelig det var å fange disse edderkoppspinnene med kameraet. Enten klarte ikke kameraet å fokusere på dem, men fokuserte på det som var bak, eller så så spindelvevet ut som om jeg hadde tegnet det på i etterkant.

I grunnen så kom vi ikke så langt denne dagen. Det går ikke så fort når en vil ta bilder hele tida. Vi returnerte før mannens tålmodighet var helt oppbrukt ;-)

Krokofoto

En av disse dagene…

Det er en av disse dagene igjen. En av disse dagene som jeg ikke kommer utenom og som blir fulle av tanker jeg ikke helt visste at fremdeles var der. Det er en merkedag i dag. Dette er en av de dagene som plutselig skiftet innhold og mening. En slik dag som en kanskje gjerne skulle ha strøket bort fra kalenderen, selv om en vet at det er helt umulig.

Dersom dagens dato hadde havnet på en søndag ville det vært farsdag. Og uansett hvordan jeg snur på det, er dagen i dag fars dag. Det ville vært pappas fødselsdag i dag.

Så jeg tar fram minnene fra barndommen om bursdagsfeiring og frokost på senga. Fra selvlagde bursdagskort og pappas marsipankake. Fra den siste feiringa av bursdagen hans. Den aller siste. Med hvit duk og taler. Jeg hadde skrevet sang fra jenta mi til bestefar. Den gikk til melodien “Bamsens fødselsdag”. Han var litt bamsete, han pappaen min.

Dette er ellevte året jeg ikke skal gratulere ham med dagen. Det har gått mange bursdager uten feiring. Likevel blir dagen stående som en slags bauta i november. En dato jeg ikke liker å treffe på i form av utløpsdatoer eller arrangementer.

Når jeg tenker ekstra godt etter er det også datoen for dåpsdagen til eldstejenta i dag. Men det er liksom ikke viktig. Datoen i dag er så viktig på andre måter. Måter som helt overskygger en skarve dåp.

8. november. Den første av flere merkedager i november. Datoer jeg ikke kommer utenom. Jeg skyver bort tankene, men hver gang jeg ser datoen, treffer det meg. Denne datoen som var så god, men som ble så sår…

Jeg savner pappaen min, jeg. Jeg savner også å feire fødselsdagen hans…

Arven etter pappa