Krokolines Verden

Det er i grunnen rart hvordan kjønnsrollene er vanskelige å rokke ved. Greit, enkelte ting kan en naturlig ikke gjøre noe med. Rent biologisk er det jo bare slik at vi er forskjellige.

Men hvorfor er det slik at enkelte oppgaver er mannens og andre ting kvinnens? Hvorfor er det kvinnen som skal handle og lage mat? Eller vaske klær og gulv? Hvorfor er det mannen som skal vaske bilen, klippe plenen og male huset?

Jeg er ikke alltid like glad i slike oppfatninger. Hos oss er det for eksempel ikke jeg som på det jevne gjør innkjøp og lager mat. Det er mannens domene. Hvorfor skal jeg lage middagen når han har både interessen og evnen til det? Jo, klart jeg kan lage mat, men jeg kan gjøre det når jeg har lyst og føler for det. Sånn bortsett fra når han er i Langtvekkistan. Da er jeg jo nødt

Vi var på besøk hos et ektepar som mannen min jobber med i vår. Da mannen min spurte om hvordan de hadde laget det de serverte, henvendte hun seg til meg for å forklare hvordan hun hadde laget det. Hun ble overrasket da hun forstod at jeg ikke hadde den helt store interessen for å vite hva hun hadde brukt, men at mannen min spurte fordi han kunne tenke seg å lage det samme selv.

I grunnen har jeg aldri tenkt så mye over det der kjøkkengreiene, for jeg er tross alt vokst opp med en far som stod for det meste av matinnkjøp og middagslaging. For meg er det bare helt naturlig at det er mannen som står på kjøkkenet.

For noen uker siden hadde vi en montør innom for å oppgradere parabolen vår. Han var overrasket over at parabolabonnementet stod på meg, for slikt pleide jo å stå på mannen i huset….

Når det gjelder bilkjøring, er det oftest mannen som kjører når familien skal på tur. Egentlig idiotisk, når en ser på ulykkesstatistikken. Det er kvinnene som er minst innblandet i ulykker og som da i grunnen burde vært best egnet til å få familien trygt fram. Flinkere til å bruke blinklys har jeg også hørt at kvinner skal være

Ofte synes jeg at kvinner ender opp med alle disse om igjen-tingene i huset. Skittentøykurva blir aldri tom, oppvaskmaskinen går i ett og hybelkaninfarmen har enda ingen funnet; vi ser bare de rømte eksemplarene. Menn får lov å gjøre ting som synes. De forandrer farge på huset, pusser opp kjellerstua og monterer ikea-møbler.

Nåja. Ikea-møblene monterer nå helst jeg selv, men han kan godt få hjelpe til når møblene blir i største laget. Jeg tar også min del av malearbeidet. Selv om det ikke ser slik ut på huset vårt akkurat nå… Men vi blir ferdige en gang, altså. Må bare ha en sommer med noen lunde brukbart vær

Hagen er også ofte delt mellom mann og kvinne. Mannen klipper plen og hekk og kvinnen luker og planter. Hos oss er det vel også litt slik, men jeg skylder på en heftig pollenallergi som slår meg helt ut etter litt plenklipp. For ikke å snakke om når jeg klipper hekken. Jeg tror det er mye mer gresspollen i hekken enn i gresset.

Ofte er det også store fordommer i forhold til hvordan en mann eller en kvinne skal oppføre seg. Er hun litt firkantet i formen og litt grov i målet, får hun lett merkelappen mandig. Eller en mann kan få merkelappen femi eller de sier han har litt knekk i håndleddet… Og hva så? Er det ikke greit at ikke alle er like? At ikke alle menn liker fotball og at ikke alle kvinner drar fram strikketøyet ved hver anledning? Og ja, jeg kvapp den gangen jeg kom hjem til foreldrene til kjæresten min og far selv satt i godtstolen med strikketøyet. Men det fikk meg til å alltid undres over hvorfor enkelte ting skal tilhøre mannens eller kvinnens domene.

I grunnen så er jeg glad for at kjønnsrollene har endret seg opp gjennom tidene. Jeg er glad for at jeg kan få lov å gå på jobb. Jeg er glad for at mannen lager middagen og en sjelden gang sveiper over gulvet med støvsugeren. Jeg er glad for at datteren min kan få lov å bli bilmekaniker eller politi. Det er ikke mer enn 52 år siden kvinner fikk lov å utdanne seg på politihøyskolen. Jeg er også glad for at menn tok til vettet for snart 100 år siden og gav kvinner stemmerett.

Det er også godt å vite at kvinner og menn blir lønnet likt for likt arbeid. Men likevel…. Kvinner og menn kan aldri bli helt likestilt. Uansett. For vi er biologisk ikke sidestilt. Og heldigvis for det

I år har jeg lyst til å lage en aktivitetskalender til ungene. Du vet – en slik desember-kos-kalender.

Vi har stort sett hatt pakkekalendere fulle av all slags dill som bare blir liggende og flyte rundt over alt opp gjennom årene. For det første synes jeg det er stress å løpe rundt og forsøke å finne noenlunde billige og greie ting, og for det andre er det litt trist når det ikke blir tatt i bruk, men blir liggende å slenge. Noen år har jeg forsøkt å finne ting jeg vet ungene behøver eller setter litt mer pris på, som strømpebukser, hårbånd, kinobilletter og juleforestillinger. Da blir det gjerne en dyr kalender…

Nå har ungene i grunnen vokst fra slike dillekalendere. De er 10 og 13 og jeg har lyst på en litt annerledes kalender. Selv om mange av lukene kommer til å bestå av ting vi ville gjort i desember uansett. Bare nå litt mer organisert og planlagt

Jeg har en del idéer til hva jeg kan fylle en slik aktivitetskalender med, men jeg tviler på at jeg har fantasi til 24 aktiviteter.  Det blir nok også juleforestilling og kinobilletter i en slik kalender, men også kakebaking og adventskos. Men før jeg setter meg ned og forsøker å fylle disse 24 lukene så lurte jeg på om dere hadde forslag til aktiviteter?

…er når en kan starte dagen stilt og rolig med å sove frampå.

…er når en kan fortsette dagen med en god frokost, strikketøy og stille hus.

…er når ungene nesten ikke har lekser.

…er når mannen disker opp med egne rådyrkaker fra selvskutt dyr til middag på en helt vanlig hverdag.

….er når en får en dansk varmblods på ridekurset i stedet for en dølahest. Det er nesten som når du får kjøre luksusbil når du er vant med traktor.

…er når svigerfar kommer med halvannen hummer til kveldsmat. Og når eldstejenta og mannen har spist hver sin halve hummer, tar en selv og går løs på resten av hummeren og rensker ben og det som er. Slik at en blir helt imponert over egen evne til å utnytte alt på hummeren. Er jo ingen andre som kan bli imponert, for de har forlatt bordet for en halv time siden og enten gått og lagt seg eller gått ut på tur med hunden.

….er når en kan avslutte kvelden med et glass hvitvin og bare slappe av og kose seg.

…er når en kan gjøre alt dette på en helt vanlig torsdag.

Fikk en utrolig god melding tidligere i dag. Det firbente tantebarnet av typen rottweiler er funnet!

Hun forsvant fredag kveld og var som sunket i jorda.

Hvor hun ble funnet? Omtrent der vi både forventet og fryktet. Hun var i bånd hos en av byens narkomane…..

Ikke fortell meg hva jeg skal gjøre og mene.
Det kan være at jeg ikke liker å bli beordret i tide og utide.
Ikke fortell meg hva jeg må gjøre og mene.
Det kan være at det ikke passer meg akkurat nå.
Du kan til nød fortelle hva jeg bør gjøre og mene,
men da bør du pakke det inn litt fint,
slik at ikke skal og må skinner gjennom.
Helst bør du lytte til hva jeg vil gjøre og hva jeg mener,
for ikke å snakke om hva jeg ønsker å gjøre og hva jeg har på hjertet.
For dine ønsker er kanskje ikke like mine ønsker.
Ikke fortell meg hva jeg behøver,
for kjenner du meg virkelig så godt?
Jeg ønsker å ta mine egne valg og mine egne avgjørelser.
Selv om de er veldig langt fra hva du ville valgt.
Du må gjerne gi meg råd,
men forvent ikke at de blir fulgt.
Det er mitt liv, ikke sant?
Så kan heller du leve ditt…

Jeg er litt trøtt i dag. Natten ble ikke helt som planlagt.

Det firbente tantebarnet mitt klarte å få opp ytterdøra og stikke av i går kveld. Da hunden hadde vært borte en tre timers tid, kastet jeg meg også inn i leteaksjonen. Ikke det at det hjalp noe særlig. Hunden er som sunket i jorden. Jeg fatter ikke hvor hun har tatt veien. Nesten så jeg tror at noen har funnet ut at de hadde lyst på en liten rottweiler…

Hun er verdens snilleste. Utrolig sosial og tillitsfull. En hund det er lett å bli glad i. Og etter å ha gått på kryss og tvers i nærområdet, vet vi at enten er hun langt unna eller så er hun tatt vare på av noen. Eller… Nei, den tanken vil vi ikke tenke. Akkurat nå føles det som å lete etter nåla i høystakken.

Jeg var i alle fall hjemme litt over to i natt og så fram til noen timers søvn. Dette var liksom første gang jeg var skikkelig ute etter at jeg ble frisk fra lungebetennelsen. Har drøyd det litt siden det var tøffe tak å være så pass syk. Lurt værvalg, liksom. I blåst og regn…

Men senga var litt full da jeg skulle legge meg. Der lå både mann, minstejenta og min firbente. Den firbente måtte vike plassen, de andre to fikk nå bare bli der selv om det ble litt trangere om plassen enn vanlig. Så begynte mannen å snorke……

Joda, som sagt litt trøtt i dag. Og hunden er fortsatt som sunket i jorda.